Ruth Elin Rønning (57) befant seg i et dypt mørke i flere år. En visjon fra himmelen, et nytt vennskap og en radikal bestemmelse, bragte henne ut av depresjon og inn i et arbeid hvor hun hjelper andre til å finne mot til å leve igjen.

 

Gir mennesker mot til å leve

Fra å ikke ønske å leve, hjelper hun i dag andre som synes livet er et vanskelig prosjekt. Et tidligere kontorbygg er blitt til Ruts hus, innredet med koselige samtalerom og en åpen resepsjon hvor man kan ta imot besøkende. I 2. etasje er det innredet et stille rom med ulike bønnestasjoner. Flere dager i uken får mennesker hjelp gjennom samtaler med frivillige på Ruts hus. Samtalene skjer sammen med sjelesørgere, noen med psykologi i fagkretsen, eller en samtalepartner med mye livserfaring. Alle har de den kristne troen til felles. Ruth Elin er visjonsbæreren og daglig leder bak omsorgssenteret.

– Ja, tenk det. Hadde du spurt meg for 10 år siden hadde jeg  nok sagt ja til å ta imot folk og skjenket dem en kaffekopp, men å være daglig leder; nei, det var fullstendig utopi.


 

 

Fakta Ruts hus 

Kunst fra Ruts hus. Foto: privat.
Kunst fra Ruts hus. Foto: privat.
  • Ligger under menigheten Filadelfia Vennesla, men er en egen forening med eget styre.
  • Senteret ble etablert i 2011.
  • Driver ikke med terapi eller rusarbeid.
  • Samtaler på det mellommenneskelige, sjelelige og det åndelige aspektet.
  • Vi er veldig åpne på det vi ikke kan.
  • Antallet medarbeidere varierer for tiden mellom 8 -12 personer.
  • Har fagpersoner på Ruts hus som har utdannelse innen psykologi og helsearbeid.
  • Bønnestasjoner der de som ønsker det kan trekke seg tilbake. Man kan f.eks.henge et glass-skår på et hjerte som et symbolsk bilde på at man legger sin smerte på Guds hjerte, og gråte ut sin lidelse for Herren.
  • Vi deler også ut noe mat og klær til dem som sliter økonomisk.
  • Utgifter dekkes av frivillige gaver.

Troen måtte være med

Mange vonde erfaringer gjennom livet hadde satt dype spor hos Ruth Elin. I slutten av 20-årene jobbet hun som daglig leder på en fotobutikk da hun ble utbrent og gikk inn i en dyp depresjon. Før dette hadde hun fått to dødfødte barn med bare ett års mellomrom. Senere fikk de to barn som i dag er voksne.

Image 30.05.2016 at 23.44-2
Fra bønnestasjonen i Ruts hus. Foto: Privat.

– Det var en smertefull erfaring å miste to barn, og i tillegg kom minnet om at jeg som 4-åring mistet min søster, som da var syv år, sterkt tilbake. Miriam, min søster, var født med hull i hjertet og skulle inn til operasjon, men våknet aldri etter narkosen. På den tiden fikk Ruth også en betennelse i leddene. Hun ble veldig trøtt og ville bare sove. Alle utfordringene førte til problemer i ekteskapet og det toppet seg med angst og frykt for Ruth Elin Rønning.

– Jeg var livredd for at det skulle skje noe med mann og barn. Livet føltes så vanskelig at jeg hver morgen våknet med et ønske om å dø. Dette varte i flere år og jeg visste ikke hvem jeg skulle prate med eller hvem som kunne hjelpe meg. På grunn av betennelsen i leddene og Ruths psykiske tilstand ble hun erklært ufør. Hun følte seg verdiløs og som en byrde for samfunnet.

– Jeg hadde behov for å prate med noen, men det var ingen jeg våget å åpne meg for. Jeg gikk jevnlig til psykolog, men kunne ikke ta med meg min tro inn i samtalene. Det var på en måte ikke noe tema for psykologen, selv om jeg følte dette var noe av det dypeste i mitt liv og en stor del av min identitet. Det var faktisk i de øyeblikkene jeg ville dø, når jeg gikk fra psykologen, fordi noe svært viktig i mitt liv var rokket ved, og det kunne vi ikke snakke om.

Det var i denne tiden Ruth Elin fikk en drøm om en plass der mennesker kunne snakke om troen og ikke bare sin psyke, sier Ruth. Hun følte at livet og troen hang sammen.

– Når livet får en knekk, får også troen det, sier hun engasjert, men hvem kunne hun prate med om dette?

Et radikalt valg

Ruth Elin fikk etterhvert medisin som skulle ta de vonde toppene. Samtidig følte hun seg veldig ”flat” i følelseslivet.

– Jeg følte verken sorg eller glede. Etter en stund ville psykologen øke dosen medisiner. Da tok jeg et bestemt valg: Jeg ville ha et liv og føle både godt og vondt, ikke bare eksistere! Jeg bestemte meg for bevisst å jobbe med de vonde følelsene. I stedet for å følge psykologens råd om å øke dosen medisiner begynte jeg i stedet å trappe ned medisinbruken. Ruth tok flere radikale valg. Hun begynte å besøke oppbyggelige kristne møter og fikk gjennom dette en god venninne som hun kunne prate ut med om alt. Hun valgte å gå sammen med mennesker som var positive og oppmuntrende og som ikke hadde fokus på kritikk. Livet måtte få en mening, tenkte Ruth, som også begynte å engasjere seg i frivillig arbeid.

– Jeg måtte trene meg på å være ute blant andre mennesker. Dette arbeidet var godt og trygt. Ingen kunne kreve noe av meg fordi jeg ikke mottok lønn, men bare arbeidet som frivillig når jeg var i form til det. I det mørkeste øyeblikket orket ikke Ruth hverken å be eller lese i Bibelen, men hun kjente likevel en fred på at Gud var der og at han forstod.

– Jeg mistet aldri troen på Gud, og så møtte jeg min gode venninne i det jeg begynte å bevege meg ut i verden igjen og det viste seg at vi hadde samme visjon. Hun er nå en av mine trofaste medarbeidere på Ruts hus, forteller Ruth Elin begeistret, og legger til at det ikke er antall venner som er viktig, men det å ha en god venn, det betyr alt, sier hun.

Drømmen om senteret lå i Ruths hjertet  i 20 år.  Hun hadde sett for seg hvordan senteret og samtale-rommene skulle innredes, hvordan entreen med resepsjon skulle være innbydende. Ja til minste detalj så hun dette for seg. Bygget måtte også være nøytralt, og ikke et menighetslokale. Det var viktig at alle skulle våge å komme inn. De som skulle arbeide der måtte ha opplevd prøvelser i livet og ha forskjellige livshistorier som gjorde dem egnet til å hjelpe andre. Ruth visste akkurat hvordan det skulle være.

– De frivillige måtte ha et personlig forhold til Gud og kunne være i stand til å be om gjenopprettelse og legedom. Det var også viktig for meg å få inn mennesker med utdannelse slik at man fikk en samhandling mellom faglig kompetanse og livserfaringer, sier hun. Visjonen var klar og tydelig for Ruth Elin, men likevel skulle det ta mange år før hun så drømmen virkeliggjort.

– For 12 år siden gikk jeg og min gode venninne, Wenche, ett år på Omsorgskolen i Filadelfia Vennesla. Det er en skole med vekt på indre helbredelse og gjenopprettelse. Dette året forandret mitt liv. Jeg ble kjent med meg selv, forstod mine reaksjoner på det jeg hadde opplevd og fikk gjenopprettet mitt syn på Gud som ”min kjærlige far” og som den som elsket meg. Året etter ble Ruth og Wenche med som frivillige medarbeidere på Omsorgsskolen. De hadde samtaler med elever som ønsket det og dette ble starten på oppfyllelsen av drømmen og visjonen Ruth Elin bar på. Hun blir engasjert og forteller videre.

– Jeg hadde fått tanker om at det skulle komme noen personer som hadde utdanning innen det å hjelpe mennesker med sjelelige sår. Og en dag var de der. Et ektepar med psykologi i sin utdanning. Ekteparet fikk vite om Ruths visjon og det viste seg at de selv bar på en lignende drøm. Etter en tid i bønn kom de til Ruth Elin Rønning og sa: “Vi er med og går sammen med deg”.

– Da hoppa jeg ut i det, ler hun. I dag tenker jeg at jeg trengte de 20 årene, og det at våre to gutter var blitt voksne gjorde det helt naturlig å gå inn i nye oppgaver.

Fikk ny verdighet

Image 30.05.2016 at 23.45
Interiør i Ruts hus. Foto: Privat.

Visjonen for senteret er gjenopprettelse og legedom for indre sår. Det smerter Ruth Elin å se at mange av Guds folk ligger nede for telling på grunn av indre sår, forteller hun.

– Navnet RUTS HUS fikk jeg en natt jeg lå våken. Jeg heter Ruth Elin, men tenkte på historien i Bibelen som står omtalt i Ruts bok. Rut i Bibelen tilhørte ikke engang Israels folk, men ble likevel stammor til Jesus. Ruts bok handler om Guds suverenitet. Den understreker Guds nåde som fører til en nydelig slutt på en historie som begynner så tragisk, med hungersnød, død og tap, sier Ruth Elin. Visjonen for Ruts hus er at alle skal få mulighet til samtale, uansett økonomi og dette lar seg gjøre på grunn av frivillige gaver. Ruth Elin og hennes team får stadig bekreftelser på viktigheten av senteret.

– Noen har kommet ut i jobb igjen og noen sier vi har reddet livene deres. ”Hva skulle jeg gjort uten dere”, hører vi til stadighet. Det har også betydd mye for Ruth Elin personlig.

– Jeg har fått oppfylt en drøm. Noe som jeg aldri trodde kunne skje meg etter alt jeg har vært gjennom tidligere, både fysisk og psykisk. Gud har vendt det vonde til det gode i mitt liv og arbeidet på Ruts hus har gitt meg en ny verdighet. Som en oppmuntring til andre som har det vanskelig vil hun si.

– Jeg oppmuntrer deg til å bevare troen og håpet. Du vet ikke hva slags dør som kan åpne seg. Selv om livet tar en annen retning enn planlagt kan det bli noe godt ut av det. Drømmer kan likevel bli virkelighet, det har jeg erfart.

Nøkkelen til din suksess

Å starte Ruts hus har vært som å hoppe i fallskjerm føler Ruth Elin. Men hun kunne ikke sitte på gamlehjemmet og angre, sier hun med alvor i stemmen. Hun inspirerer gjerne leserne av Våg til å “hoppe” og kommer med følgende tanker til deg som bærer på drømmer og kall.

– Hvis det er Gud som kaller så vil ikke drømmen forsvinne. Jeg tror den vil ligge der! Husk å minne deg selv om de løftene Gud gav deg, og tydeliggjør visjonen/drømmen for deg selv. Hva er hensikten, hvor ligger motivasjonen, hvorfor ønsker Gud dette?  Ruth Elin Rønning tror også det er viktig at få med andre som tror på visjonen.

– Bygg opp det nettverket du må ha for å lykkes. Ikke gi opp selv om det tar lang tid. Vi trenger å modnes for å bli sterke. Det er en åndelig kamp, men også enkelte ganger en kamp mot mennesker. Noen liker ikke det man starter med, noen blir misunnelige, janteloven trer i kraft, mange er negative i praten, økonomi kan ofte være en utfordring. Vær tålmodig! sier Ruth Elin og oppmuntrer leseren til å bla frem i Bibelen og lese Esaias 45.2-3 som i dansk oversettelse sier: “Jeg (Gud) vil gå foran deg og jevne ut det bakkede land. Jeg vil gi deg skatter i mørket for at du skal vite at jeg er Herren som er nøkkelen til din suksess.” 

Ruth Elin har mange ganger sett for seg og ønsket at hun kunne slippe å være ufør, slik at hun kunne gi mer av sin tid. Hennes arbeid på senteret begrenser seg til en 10-15 timer i uken.

– Jeg kunne gjerne ønsket at jeg kunne gi alt, men jeg gir det jeg kan der jeg er nå. Ufør eller ikke, drømmer for senteret stopper ikke. Neste steg er å få en psykolog i fast praksis på senteret, og en kafe.

– Vi må ha et sted hvor mennesker kan treffe noen, kanskje noen som kan bety noe for resten av livet, sier Ruth Elin Rønning med varme i stemmen.

Tre råd/tanker fra Ruth for å komme ut av mørket

1. Proklamer og stå fast på det Gud sier om deg.

2. Forhold deg til positive mennesker som gir deg håp og som bryr seg om deg. En god venn kan være nok.

3. Prøv å finne ut hva som gir deg energi og som er lystbetont. Gjør mye av det!

Tre råd/tanker fra Ruth for å gå på en visjon gitt av Gud

1. Skriv ned det som taler for at visjonen er fra Gud.
2. Be en ærlig bønn til Gud om å åpne og stenge dører.
3. En visjon eller et kall er ikke alltid ”en dans på roser” men ofte en viljessak.


Takk for at du leser i nettmagasinet VÅG. Dersom du ikke allerede får en GRATIS artikkel rett i din innboks hver måned så kan du enkelt legge igjen navn og epost i skjemaet her så sender jeg deg inspirasjon og artikler straks det er noe nytt.

Legg inn en kommentar