Jazzsangerinnen Inger Marie Gundersen (59) har aldri tenkt at hun var for gammel, for gammel til å satse, eller for gammel til en internasjonal artistkarriere. Tvert imot, tidspunktet og alderen var helt perfekt, akkurat slik det skulle være.

– Jeg har aldri tenkt at alder har vært en hindring, sier Arendals jazzdronning. For mange år siden fikk hun anbefalt å reise til en større by for å satse mer på egen karriere, men det var aldri aktuelt å rykke opp barna fra sitt trygge sted, sier Inger Marie engasjert. Og hun synes absolutt ikke det var noe offer.

–  Det var faktisk helt greit. Jeg hadde drømmer, men det var aldri en følelse av å forsake noe. Synge mer kan jeg gjøre senere, tenkte jeg. Nå er jeg her og nå. Jeg hadde to barn, og det er en tid for alt. Og tiden kom den, og gjennombruddet ble så stort at Inger Marie aldri kunne våget å se for seg noe slikt.

– Jeg håpet bare å få igjen det jeg hadde investert, 100.000 kr. til cd innspilling og hadde tro for å selge 1000 cd´r over tid. Nå har det blitt minst 200.000 cd plater siden 2004/5 og i tillegg kommer digitalt salg de siste årene, sier jazzartisten nærmest forbauset.

– Det er nesten ikke til å tro, men det handler om å våge, om å ha gode folk med seg, investere, og ha talent.


Foto: Privat.
Foto: Privat.

Fakta – Inger Marie Gundersen.

– To voksne barn.

– Gitt ut 4 cd plater. Solgt: ca. 200.000. ( Ikke full oversikt). I tillegg kommer det digitale salget.

– Er ute på digitale plattformer som Spotify og iTunes.

– Utdannet vernepleier, jobber med vokse psykisk utviklingshemmede


Sånne sanger synger vi ikke her

Skulle du se en lyseblå boble i Arendal, og en dame med brunt flagrende hår og store runde solbriller som smiler ut vinduet er det stor sannsynlighet for at det er Inger Marie Gundersen. Sangkarrieren var aldri drevet av ønsket om berømmelse eller penger, og det tror vi så gjerne når vi hører at det hele startet på søndagsskolen, og i heimen hos far og mor.

Foto:
Foto: Stephen Freiheit .

– Jeg har sunget så lenge jeg kan huske og arvet nok musikktalentet til min far, som spilte og sang hjemme til alle anledninger. Mitt idol som 7 åring var Wenche Myre. Hun var da 17 år og jeg tror den mest populære artisten i Norge på den tiden. Jeg ville bli som henne. På søndagsskolen fikk jeg lov til å synge og jeg elsket det. Men jeg måtte ha en taburett, det var kravet. Taburett fikk Inger Marie og det ble scenen hennes fra hun var 3-4 år. Inger Marie sang alltid kristne sanger med skikkelig innhold, men en søndag lurte de store jentene henne til å synge sangen “ Å Marie jeg vil hjem til deg”, og da ble det stopp.

– Søndagsskolelæreren stoppet meg. Hun klemte meg i hånda og sa: Sånne sanger synger vi ikke her, Inger Marie. Jeg kan le av det i dag, men det ble veldig alvorlig den gangen og jeg kom meg aldri opp på den taburetten igjen. Heldigvis sluttet ikke det unge sangtalentet å synge, hun sluttet heller ikke på søndagsskolen og troen bevarte hun gjennom livet.

– Den har jeg hatt med meg fra jeg var barn, og jeg vil si vi var en ganske vanlig troende familie. Vi snakket ikke mye om tro, men det var søndagsskole og aftenbønn. Og dette var slitesterke saker, ler Inger Marie.

– I ungdomstiden var jeg innom mange ulike miljøer, det rent kristne ble litt snevert for meg over tid og litt for voldsomt. Jeg likte å henge med ulike mennesker. Troen lå der likevel, og er like viktig som den var dengang, men Inger Marie snakker ikke om den hele tiden.

– Bønn er viktig, jeg betror meg til Gud, søker hjelp, styrke, og troen er en rettesnor og et fundament i livet mitt. Jeg må alltid be før konserter og takker etterpå. I sangen ønsker Inger Marie å trå varsomt, og la mennesker kjenne på luft. De må få tid til å dvele, sier hun.

–  Jeg liker ikke tekster som er overtydelige, men relaterer tekstene til noe som folk kan trekke inn i eget liv, tekster som er litt åpne. Og jeg leter alltid etter noe som er godt å synge, som jeg tror på selv. Ofte blir det litt trist og melankolsk. Håp og savn er jo både vakkert og sårt, og det er en del av livet.

Å finne sitt eget uttrykk

IMG_1038-1
Inger Marie Gundersen på forsiden av et koreansk magasin.

Etter mange år som lokal artist og et innholdsrikt turneliv med både tidligere Arendal Storband, og etterhvert eget band, var tiden klar til å ta kontakt med et plateselskap. Inger Marie nærmet seg 50 år, og da hun først bestemte seg for å ta sangkarrieren et steg videre visste hun hva hun ville. Selv tror hun valg som profesjonalitet og drahjelp var viktige i prosessen.

– Jeg ville ha et plateselskap som ville jobbe for meg, det var helt essensielt. I tillegg var drahjelpen fra musiker og produsent Lars Martin Myhre svært viktig. Han ringte meg med jevne mellomrom og pusha meg. Inger Marie, sa han, har du ikke tenkt å få ut den plata nå?

Jazzsangerinnen med den blide Sørlands-stemmen tror det er mange faser i en kunstners karriere. For sangere tror hun det å synge andres sanger gir mye læring, men så må det bli ditt til slutt.

– Du må finne din egen stemme, da først blir det interessant, mener Inger Marie, og tenker det gjelder for mange kunstneriske uttrykk. Det handler virkelig om å våge, sier hun. Jazzartisten tror dette bare må vokse frem, og selv tenker hun at det ikke er så viktig når det skjer, men at det skjer. Ofte er det enklere for andre å legge merke til det, sier Inger Marie.

– Når du er der, da har du virkelig noe å melde som artist. Da vet du hva du er ute etter og det er bare å ringe de du vil ha med deg, ler hun med sin lett hese jazzstemme.

Ut av komfortsonen

Selv om Inger Marie Gundersen elsker å stå på scenen og alltid har gjort det og trives med applaus, så er det kjærligheten til musikken og samspillet med publikum som er drivkraften.

Fra konsert i Sør-Korea. Foto:

– Det å formidle til andre og kjenne at de tar imot, det er stort, ja faktisk helt magisk.

Etter sin første cd utgivelse ble det ikke bare solgt 1000 plater, som Inger Marie håpet på, det ble titusener, og hun fikk straks napp fra et dansk selskap som heter Sundance music. I neste runde åpnet det seg et marked i Asia, blant annet i Sør – Korea og Japan. Den litt forsiktige og kanskje lett sjenerte sørlendingen har siden vært intervjuet av en rekke aviser og magasin i Asia, vært gjest på God morgen Norge  på TV 2, forsert flyskrekk og manglende tro på sine engelskkunnskaper. Det var bare å hoppe uti det.

– Jeg sang jo på engelsk, men å prate og bli intervjuet på engelsk, det var et stort steg. Før den første reisen til Asia tok Inger Marie språkkurs på kveldstid og på flyturen satt hun og manager Kai Stokkeland og øvde på intervju. I dag er flyskrekken borte og engelsken sitter, også i intervjusituasjoner.

– Det er bare å våge, ler Inger Marie, som forbereder seg til å innta nytt landskap. I juni blir det reise og promotering i Canada. Ny plate, konsert i Østerrike i og flere turer til Asia står også på programmet, men det meste av tiden jobber hun som vernepleier i et bofelleskap med voksne psykisk utviklingshemmede i Arendal kommune.

– Et bein i hønsegården og et bein i rock´n roll, for å sitere Wenche Myhre. Jeg trenger det slik, det gir en god balanse i livet. Med en så innholdsrik artistkarriere blir det naturlig nok mange minner, men noe av det største så langt for Inger Marie var å synge på en fredskonferanse med det Sør – Koreanske symfoniorkesteret rett ved grensen til Nord-Korea.

– Det nupper i huden når jeg snakker om det, helt spesielt.

Neste vår er det jubileum for artisten. Inger Marie fyller 60 år og har tenkt å gi seg selv en ny plate i bursdagsgave, og litt annerledes enn de hun har laget før.

– Det blir nok et litt bredere livsperspektiv over den, men mye kjærlighet. Det er jo det det handler om, livet.

 

Legg inn en kommentar