“Fru Timian” er historien om sivilmarkedsføreren som ble matblogger fordi hun ville ha mer tid hjemme og ikke bruke timesvis på pendling for å holde på drømmejobben. Det hele startet med et spørsmål: Hva kan jeg?

En blid stemme tar telefonen. Ja, jeg har tid, men syv minutter på halv åtte må jeg dra. Jeg skal på søppelplukking med ungene i nærmiljøet. Kanskje må jeg også et «lite ærend” mens vi snakker, men det går bra, jeg hører, så spør i vei. Marit Røttingsnes Westlie, alias Fru Timian, er en effektiv dame. Hun rekker mye, elsker mat, vanlig mat, ikke noe spesialdietter og motemat.

– Jeg tror veldig på at friske mennesker klarer seg best med litt av det meste. Kroppen fungerer optimalt når vi spiser variert. Bare det ene eller det andre gir fort “heng upps”, og så sprekker det og fallet kan bli stort, mener hun. Dagens dessert var rullekake som sønnen hadde laget på skolen og Marit er mer enn gjerne testperson.

– Jeg kommer sikkert til å ta et stykke i morgen også, og en kveld midt uka tar jeg gjerne et glass rødvin og mørk sjokolade, ler hun. – Men da kan jeg ikke spise potetgull samme dag, om du skjønner. Balanse og mengder er stikkord, sier den engasjerte skribenten og matbloggeren.

Marit Røttingsnes Westlie:

Fru Timians beste sommermat, utgitt på Cappelen Damm 2015.
Fru Timians beste sommermat, utgitt på Cappelen Damm 2015.
  • 46 år og gift med Øystein Westlie.
  • To barn:15 og 13 år.
  • Utdanning: Sivilmarkedsfører.
  • Kjent for: Matblogger og matskribent.
  • Bokutgivelser: Ni bøker. De to siste:
  • “ Fru Timians beste sommermat” 2015
  • “Søndagsmiddag” 2012.

Kakebordet på bedehuset.

Det var ikke mat, eller trening vi skulle snakke om, egentlig, men Marits gründerreise, og det å satse og våge, og kanskje startet det hele på bedehuset som barn.

– Ja, altså jeg husker godt kakebordene på bedehuset.Det duftet jo så godt av de deiligste gjærbakster og kremkaker. Vi barna skuet utover bordet for å se hva godt som var der, og den rike kaketradisjonen fra bedehuset har jeg tatt med meg. Men Marit ble ingen baker, med det første, hun ble sivilmarkedsfører. I mange år jobbet hun i avisen Vårt Land som opplagssjef og som markedssjef i Ukeavisen Ledelse, hvor hun bygde opp abonnementsystemet blant annet. På et tidspunkt valgte ekteparet Røttingsnes Westlie og flytte til mannens hjemsted Rakkestad i Østfold. Med barn på vei orket ikke Marit mer av pendlingen. Det ble mye leting etter gode jobber, men forgjeves.

– Jeg skjønte at jobbene jeg ville ha befant seg i Oslo, og da det var uaktuelt måtte jeg skape min egen arbeidsplass, rett og slett. Spørsmålet: Hva kan jeg ? ble starten. Marit fant ut at hun kunne bake, og en samtale med en bekjent som nylig hadde gitt ut bok og som solgte godt ga henne ideen om en gjærbakstbok.

– Jeg kan bake, mannen kan ta bilder, han er jo fotograf. Jeg synes det var en knallide og laget en skisse til innhold. Hennes gamle arbeidsgiver, Vårt land, ble kontaktet, og hun smiler av det hele i dag.

– Å tenke seg at avisen Vårt Land sitt nye forlag skulle gi ut kokebøker var jo litt morsomt, og jeg fikk en vennlig respons som lød slik: “Vi gir ikke ut kokebøker Marit. Du må på de store forlagene”.  Og det var nettopp det Marit gjorde og på første forsøk ble det napp. Cappelen var så imponert over Marits engasjement at de mente hun kunne solgt sand i Sahara. Å nå igjennom med en ide om en bok om gjærbakst var ingen selvfølge og Marit tror det var flere ting som ga napp.

– Jeg gikk inn i møtet med en selvfølgelighet og med engasjement. Jeg tror jeg var ekte, og samtidig hadde jeg en strategi for hva jeg ville si. Og for all del, ikke unnskyld deg selv. Hvis ikke du synes det du har er verdt noe, så synes heller ikke andre det, sier matskribenten bestemt.

«Hvis du ikke synes det du har er verdt noe, så synes heller ikke andre det»

 

 

Foto: Øystein Westlie
Foto: Øystein Westlie

Slutt å snakke! 

Marit var i gang. En ringerunde til mange lokalaviser som ikke konkurrerte med hverandre ga henne totalt seks matskribentoppdrag. Til sin egen lokalavis ringte hun med den største selvfølgelighet og sa: “Hei, jeg skal begynne å ha matspalte hos dere jeg”, og det fikk hun.

– Når jeg ser tilbake på hva jeg skrev, den gangen, tenker jeg “Fytti rakkern”, og så ler hun godt. Etterhvert kom webside og blogg, og en tid kombinerte hun dette med en jobb i en næringshage, hvor hun ble prosjektleder for kvinnovasjon Østfold og Follo.

– Det var en inspirerende jobb, men jeg skjønte til slutt at jeg måtte gå inn for firmaet mitt 100 %. Jeg snakket med mange gründerkvinner, og de som lykkest, ja de hadde satset fullt, på et tidspunkt.

– Å lage AS var også et viktig steg for meg. Jeg opplevde jeg ble mer profesjonell, og fikk litt avstand til Marit, ler hun. Det var da Fru Timian ble født. Dersom Marit skal velge en ting å trekke frem for de som bærer på en gründerdrøm og andre drømmer, vil hun si: Slutt å snakke!

– JA, det er det som må til. Vi kommer ingen vei med å snakke om det. Du må også våge å gå utenfor komfortsonen, det har jeg jammen gjort mange ganger. Jeg har væt nervøs, men bare gjort det. Ikke tenk så mye. Og, når det gjelder å ta penger for oppdrag, tenkte Marit så enkelt som at det meste i dag koster.

– Hvorfor skal ikke jeg ta meg betalt, spør hun retorisk? Men ikke underpris deg, og heller ikke overpris deg. “ Fru Timian” har blitt profesjonell på noe hun i utgangspunktet ikke var utdannet til, mat, og oppmuntrer gjerne de som føler de ikke er “eksperter” til likevel å våge.

– Det viktigste er å ha tro på deg selv og produktet ditt for å satse som gründer. Du trenger ikke å være verdensmester, men jeg tenker at det er viktig at du tror at du har noe unikt for at du skal lykkes. I dag tjener Marit penger på bøker, foredrag og blogging. Hun er ikke kjøpt og betalt, mener hun selv, men har nylig inngått et samarbeid med Bonnierkonsernet og har websiden sin på magasinet Tara sin plattform. Men hun er ikke betenkelig med det.

– Jeg skriver om produkter og tar betalt for det, såkalte sponsede innlegg, som markeres tydelig. Som blogger velger jeg hva jeg vil skrive om, nemlig det jeg selv liker. Jeg har kjent på fristelser, men det har jeg ikke råd til. Jeg må jobbe for troverdigheten og vil ikke være kjøpt og betalt.

Ikke plass til meg.

Bedehuset og kakebordet er ikke glemt, men selve bedehuset har ikke like stor plass i hjertet hennes i dag. Marit følte det ble for trangt.

– Jeg tok litt stor plass. Etter at vi flyttet til en liten bygd, hvor det er ekstremt konservativt passet jeg ikke inn. Marit opplevde at hun trengte mer rom og har kjent at det har vært viktig å velge venner som gir energi.

– Jeg har trengt mennesker av hel ved, som lever det de preker. Marit Røttingsnes Westlie anbefaler alle som vil gjøre alvor av drømmer og kall til å få seg en mentor.

– Du trenger noen som skjønner hva du står i. Jeg fikk det tidlig, og det har betydd mye. Velg deg ut hvem hva du snakker med, sier hun med mer alvor.

Dagene som gründer, er hektiske, og det har vært mange helger som har gått med til å jobbe, likevel, det er dette hun vil.

– Jeg storkoser meg og trives med det jeg gjør. Jeg ønsker at Fru Timian skal bli en merkevare, og skape en følelse av entusiasme hos leseren. Fru Timian skal være ukomplisert, ujålete, og inspirere til å lage umåtelig god mat.

– Om leseren min opplever at de også kan klare å lage middag fra bunnen, blir jeg kjempeglad, og jeg blir så glad når jeg får respons, som for eksempel et håndskrevet brev fra ei dame på 87 år, som takker for alle de gode oppskriftene. Marit har en regel, hun svarer personlig på alle innlegg og henvendelser.

– At folk gidder å takke meg, eller kommentere, det tar jeg alvorlig. De bruker tid på meg, og jeg vil bruke tid på dem. Dermed er klokken blitt syv på halv åtte og Marit må springe ut døren for å plukke søppel i nærmiljøet.

«Du må våge å være synlig»

 

 

Foto: Øystein Westlie.
Foto: Øystein Westlie.

Marits tre tips til hvordan bruke sosiale medier for å få kunder:

– Lag deg en plan – hvilke plattformer skal du være på, og hvorfor?

– Vær profesjonell – bruk fine bilder på alle plattformer. Selger du kvalitet, må det du gjør på sosiale medier også stå i stil med det.

– Ikke bland private bilder/hendelser oppi de profesjonelle plattformene du bruker. Selv om jeg er interessert i produktet ditt, er jeg ikke interessert i å se dine private dåpsbilder etc. Vær bevisst på hva du deler hvor.


Takk for at du leser i nettmagasinet VÅG. Dersom du ikke allerede får en GRATIS artikkel rett i din innboks hver måned så kan du enkelt legge igjen navn og epost i skjemaet her så sender jeg deg inspirasjon og artikler straks det er noe nytt.

Legg inn en kommentar