Hver morgen tar forfatter Victoria Bø rød buss nummer 34. Hun går på ved Ekeberg, og av nede i Oslo sentrum. Mens byen våkner, finner hun en morgenstille kafe. 

– God morgen, en “Flat White”, takk. Kaffemaskinen hilser Victoria med lyden av damp og duften av nykverna kaffebønner. Med laptoppen og kaffekoppen er forfatteren klar til å utforske nok et livsmysterie. Ideen til sin siste bok, “Adresse Alberta” fikk hun i et bryllup.

– Jeg ble sittende med noen canadiske kollegaer, og fikk høre om folketelleryrket i Canada. I Norge gjøres sånt arbeid med tastetrykk og dataprogrammer. I Canada finnes det egne ”folketellere” som hvert femte år registrerer bosetninger på bygda. Victoria ble fascinert av tanken på hvordan det ville være for en kvinnelig folketeller å reise rundt og besøke bosetninger langt utenfor allfarvei i præriestatene i Canada. Tankene begynte å spinne, hvem bor der, hva skjer når folketelleren banker på fremmede dører, hva er historiene til de hun møter, og slik kom ideen om Jenni og boken “Adresse Alberta”.

– Jeg blir ofte spurt om jeg skriver krim, da pleier jeg å si at jeg skriver livsmysterier. Jeg liker å ha en gåte eller en god historie som utgangspunkt for bøkene mine og jeg håper de kan bety noe for leseren, at de kan berøre.

Victoria Bø, 44 år, gift.

– Bokutgivelser: Fire romaner og en barnebok. 

Boklansering av boken "Adresse Alberta". Foto: John Gjertsen.
Boklansering av boken «Adresse Alberta». Foto: John Gjertsen.

– Siste utgivelse, “Adresse Alberta”, kom i 2016.  

 Startet opp  forfatterstudiet på Danvik folkehøyskole i Drammen.

– Holder skrivekurs og foredrag om eget forfatterskap.

– Har gått forfatterlinja i Bø og studert ved universitet i Oslo.

– Har en mastergrad i politisk økonomi fra London School of Economics.

En arbeidsdag med ord.

Dersom du har et karikert bilde av hvordan en forfatter jobber, vil ikke Victoria Bø være i nærheten av å passe inn. Hun sitter hverken bak et stort, tungt skrivebord i et røykfylt rom, eller på altanen på en tropisk øy og klikker på tastaturet, mens takviften surrer i bakgrunnen. For Victoria Bø (44) er forfatterjobben, hverken tropisk, eller bohemsk, den er, nettopp en jobb. Hun liker å stå opp tidlig og starter gjerne arbeidsdagen i 7 – 8 tiden. Etter en “Flat white ” og arbeid med manus et par timer på kafekontor rusler hun videre gjennom byen til neste kontorplass.

– Det er fint å kunne veksle litt på arbeidssted når oppgavene er veldig like gjennom dagen. Jeg har sittet mye på kontorplassen i øverste etasje på Litteraturhuset, men er også glad i å jobbe på bibliotek og skriver gjerne på Nasjonalbiblioteket hvor også andre forfattere sitter og jobber på lesesalsplassene blant studenter og forskere. Bø trives godt blant hyller med bøker, tidsskrifter og aviser, og jobber sjeldent hjemme.

– Det blir for lite effektivt, rett og slett, og som forfatter er det fint å ha tilgang til bøker, spesielt hvis jeg gjør research eller bare ønsker meg en lesepause. Og research er viktig for forfatteren Victoria Bø. Hun vet det ikke er alle forfattere som jobber slik, men selv vil hun ha det autentisk.

– Med boken “ Adresse Alberta” dro jeg til Canada. Og godt var det, jeg fikk rettet opp i mange mulige feil. For eksempel hadde jeg skrevet en del scener som foregår på et sykehus og i Norge er jo sykehuspersonell hvitkledde. Men da jeg kom til Edmonton og besøkte det sykehuset handlingen skulle foregå på oppdaget jeg at den eneste fargen de ansatte ikke brukte, var hvit. Å arbeide på denne måten blir både dyrere og mer tidkrevende, men der kompromisser ikke Victoria.

– Når jeg skriver fra steder jeg ikke kjenner, så skal det være troverdig, etterrettelig og livsnært. Jeg gir meg ikke før jeg er i mål, sier hun.

12523204_205347976478278_2985221622829328888_n
«Adresse Alberta» er utgitt på forlaget Vigmostad & Bjørke.

Forfatter og kristen.

Victoria Bø har reist mye og tilbrakt fem år i Azerbaijan som bistandsarbeider for Normisjon og har et sterkt forhold til tro i eget liv. I historiene hun skriver nærmer hun seg trosspørsmål på ulike måter.

– Som skjønnlitterær forfatter har jeg ikke noe ”program” for hva jeg mener jeg må skrive om, og alt jeg velger inn i handlingen eller som karakteregenskaper må være troverdige og riktige i forhold til bokas univers. Det samme gjelder trostematikken, den må selvfølgelig være like godt innarbeidet og stå seg like godt tekstmessig som andre elementer i boka, mener hun. Jeg skriver om tro når det vokser fram fra prosjektet, så noen av bøkene mine, for eksempel “Adresse Alberta” og “Tårnseilere”, har trostematikk i seg, mens andre romaner, som “Teresa Birnas bortgang” er en utforskning av helt andre ting. 44 åringen opplever at hun har frihet fra forlaget til å utforske det hun vil skjønnlitterært.

– Ja, det er min erfaring, både tematisk og språkmessig ønsker jeg å bryte ny grunn for hvert bokprosjekt jeg jobber med. Jeg ønsker å utforske de historiene som kommer til meg. I de bøkene jeg har en trostematikk ønsker jeg å romme et videre aspekt ved troen, å la leseren få reflektere selv. Å vise tro fra ulike vinkler er det jeg ønsker å gjøre fremfor å ha et tradisjonelt forkynnende perspektiv, sier Bø.

Ikke mitt liv.

Victoria har alltid likt å skrive og lese, og sitt første dikt skrev hun som åtteåring. Siden har hun fortsatt å skrive.

– Jeg var en typisk leseløve i tenårene og slukte alt jeg kom over av litteratur og det var ikke lite. Det kunne være alt fra detektivbøkene om Nancy Drew til Tolstoj sin “Anna Karenina” og på et tidspunkt begynte jeg å skrive historier selv. På første forsøk hos Gyldendal forlag møtte Victoria en åpen dør.

– Ja, det første manuset mitt til en skjønnlitterær roman for voksne  ble antatt på første forsøk og vant en pris i Gyldendals romankonkurranse det året. Men før det hadde jeg prøvd meg på å skrive dikt i årevis og jeg skrev også en ungdomsroman som ligger i skrivebordsskuffen fortsatt, og den ligger godt der, sier hun med latter i stemmen.Det viktigste for Victoria, når hun skriver er å skape noe nytt. Hun skriver ikke om eget liv, men ser at eget liv nok påvirker.

– Alt jeg skriver filtreres jo gjennom meg, så hva som er mitt eget liv i teksten, det er det faktisk vanskelig å se for meg. Men, jeg skriver fiksjonsfortellinger, jeg har ikke noen Knausgård prosjekter så langt og skriver ikke fra egen oppvekst. Jeg ønsker heller å utforske hva som oppstår når jeg skriver og skaper samtidig, det vil si, lar det oppstå noe nytt som ikke er hentet direkte fra mitt eget liv eller egen oppvekst. Det er det å skape noe nytt som interesserer meg, samtidig har historiene absolutt noen elementer av noe virkelig. De er svært livsnære, sier forfatteren selv.

En av bøkene som fikk gode kritikker er “Tårnseilere”. Bokens handling foregår på flere kontinenter og handler om Moira, som er journalist og fjellklatrer og takler store høyder og vanskelige fjellpartier, men hun kjemper med de mørke bratthengene i sitt eget, indre liv.

– Det er den eneste romanen jeg kjenner til som starter på  toppen av et av verdens høyeste fjell. Selv om det er 10 år siden Bø skrev boken får hun fortsatt tilbakemeldinger på romanen fra lesere.

– Det var ”den vanskelige andreboka” som det ofte kalles. Jeg kjempet hardt med skrivearbeidet, og i den kampen så kom det tydeligvis noe livskraftig ut. Jeg er heller ikke redd for å gi meg inn på krevende deler av det å være menneske, det å kjempe i sitt eget liv. Jeg tror leseren kjenner seg igjen i det, sier hun. I sin siste bok “ Adresse Alberta” er hun også inne på krevende tema, som å bli forlatt og stå alene igjen.Victoria tror også den boken har potensiale til å gi leseren livshjelp.

– Jenni, i boka, blir tvunget inn i et uventet veikryss i livet sitt, men blir gjennom reisen hun begir seg ut på bedre kjent med hvem hun er og hvem hun vil være. I møte med andre, finner Jenni en måte å hjelpe seg selv på og tar nye sterke skritt i retning av hva hun vil, sier forfatteren.Victoria Bø har også tatt nye skritt i retning av det hun vil. Fast inntekt og trygge rammer er byttet ut med det å leve av ord, sine egne ord.

– Jeg har brukt tid på å ta valget om å satse på å være forfatter på fulltid. Det var en drøm jeg bar på i flere år, og jeg har en indre driv til å skrive. Samtidig hadde jeg også en jobb som gav meg mulighet til å leve ut andre sider ved meg selv enn den kunstneriske, så det var et valg jeg måtte bruke tid og bønn på. Victoria er veldig glad for å kunne satse for fullt på skrivingen og jobber enda hardere enn før med nye bokprosjekter.

– Jeg har mer tid å gi til skrivearbeidet nå som jeg skriver på fulltid og satser på at mange, nye lesere oppdager bøkene mine slik at jeg kan fortsette å leve av å skrive både på kort og lang sikt!

Den rød bussen med nummer 34 svinger inn på Jernbanetorget. Livsmysteriene til Victoria Bø ligger godt lagret i laptoppen, og vel plassert nede i vesken på vei hjem til leiligheten på Ekeberg. Der ligger de trygt til neste morgen, i 8- tiden.

–  God morgen, nydelig dag i dag, en “Flat White”, takk.

Victorias tips: 

Tårnseilere, utgitt på Gyldendal forlag.
Tårnseilere, utgitt på Gyldendal forlag.

For deg som bærer på en skrivedrøm.

– Følg drømmen, men være forberedt på motstand.

– Les mye og utforsk spesielt den genren du selv vil skrive i.

– Får du avslag hos ett forlag så forsøk igjen.

Når skrivesperren kommer.

– Ta en pause.

– Gjør noe som gir deg glede, enten det er å polere den kinesiske porselenskoppsamlingen din, sykle deg en tur, lese avisen  eller leke med ungene.

– Gå tilbake til manus og prøv igjen.


Takk for at du leser i nettmagasinet VÅG. Dersom du ikke allerede får en GRATIS artikkel rett i din innboks hver måned så kan du enkelt legge igjen navn og epost i skjemaet her så sender jeg deg inspirasjon og artikler straks det er noe nytt. 

Legg inn en kommentar