Visekunstner og lærer, Sølvi Helen Hopland Aemmer, hadde noe på hjertet. Det nedslitte og mørklagte Ulvesund fyr måtte få liv igjen. Sølvi lengtet etter vaffelduften, musikken og ripsbærene fra barndommen. I dag er fyret igjen blitt et lyspunkt.

Sølvi har aldri vært redd for å våge. Da hun på 90 – tallet ville gi ut en plate og ikke fikk napp, gjorde hun det selv, kun basert på en indre driv.

– En hollandsk venninne sa til meg da hun hørte om drømmen min “Do it yourself”. Og det gjorde jeg. 1500 Cd´r ble solgt og senere er det blitt flere tusen.

Når Sølvi Hopland har noe på hjertet så blir det virkelig. Erfaringen med Cd prosjektet har hjulpet henne til å våge senere i livet.

– Det gjorde det absolutt enklere å ha med seg en slik erfaring da jeg bestemte meg for å søke om å leie Ulvesund fyr og drifte det, sier hun.

Fakta: 

992784_1030275023681554_376770997490217047_n
Foto: Privat.
  • Sølvi Helen Hopland Aemmer, 50 år.
  • Enke med to barn – Marius og Lily 6 og 4 år.
  • Faglærer i musikk og drama .
  • Sanger og visekunstner.
  • Gitt ut 6 plater på eget plateselskap.
  • Vikarlærer ved siden av fyr-drift.

GÅSEHUD OG FØLELSER

Ulvesund fyr er et av fire fyr som viser båtene trygt rundt Stadt, et av de mest værutsatte områdene i Norge. Fyret ligger lunt og stille til inne i Ulvesundet i Nordfjord, omgitt av en solrik hage som bugner av blomster og bær. Der har det stått som et lyspunkt for sjøfarere helt siden 1870. I dag er det også et lyspunkt for alle gjestene som besøker fyret. Det var her Sølvi sprang rundt barbent om sommeren og kjente duften av nystekte vafler og plukket rips i hagen.

– Det første minnet jeg har herfra er når jeg og pappa satt ved kjøkkenbordet på fyret og kikkerten stod i vinduskarmen. Kaffekjelen var alltid på og jeg snakket med fyrvokterfruen Åsta. Hun hadde fått hakeslepp om hun visste det skulle sove folk i uthuset, fjøset og i fyrkjelleren, ler Sølvi.

Foto: Heinz Aemmer.
Foto: Heinz Aemmer.

Før var det hardt arbeid, nå er det mer idyll på fyret. I Uthuset tørket de klær, slaktet og brukte bua som redskapsbod. I dag brukes det som gjesterom. I stua sto et hammelorgel på 70 – tallet, Sølvi har fått tak i et trøorgel. Da Sølvi var syv år kom det en svært musikalsk familie til fyret og hun minnes mange gode musikalske stunder.

– Den ene datteren deres var to år eldre enn meg og spilte Jan Eggum låter på gitar. Vi hadde det så moro sammen og satt i fyrstuen og spilte og sang til det dogga på vinduene, ler hun.

Alt dette og mere til ønsket Sølvi så inderlig å gjenskape, men det var mange som stusset på drømmen hennes, ikke minst kystverket. Sølvi ler litt når hun tenker tilbake.

– Jeg forsto ikke hvorfor det skulle være så komplisert å få leie det, det sto jo bare der, tomt. Men det var nok litt nytt og uvant for karene i kystverket. De så for seg at jeg kom til å sitte og klimpre på gitaren, mens fyret forfalt. Men de ble rørt den dagen de så alt arbeidet jeg har lagt ned her, smiler Sølvi.

JEG VIL GI DEG ET HUS

På 90 – tallet bodde Sølvi Helen Hopland i Oslo og drømte om å ha et hus sammen med kreative unge mennesker. Sølvi minnes alle drømmene de hadde og en dag kom ei jente til henne og sa at hun hadde fått et ord fra Bibelen, som hun var sikker på var til Sølvi.

– Det var ordene “Jeg vil gi deg et hus”, sier Herren. Jeg opplevde det veldig spesielt, men ante ingen ting om fyr drømmen den gangen.

Foto: Heiz Aemmer.
Sommerkafeen på fyret er flittig besøkt av lokalbefolkningen. Foto: Heiz Aemmer.

Mange år senere, tilbake på Vestlandet, gikk Sølvi Hopland en tur og ba til Gud. Hun ba konkret for fyret og drømmen som hadde våknet i henne.

– I samme øyeblikk som jeg ba fikk jeg en veldig visshet som var merkbar. Jeg kjente at det kom til å bli sånn, minnes hun.

Enorme mengder arbeid, kroner og slit er lagt ned. Hun hadde 3 mnd på å sette det i stand, men Sølvi ble aldri skremt av arbeidet.

– Min mor sa alltid, du må ha to årer Sølvi. Den ene heter be, den andre heter arbeid. Men kun den ene så går båten bare rundt og rundt og med kun den andre går det også rundt og rundt. Så slik har jeg gjort det, ler hun. Jeg har bedt og arbeidet, og i tillegg har jeg hatt støtte fra foreldre og venner.

I dag har Sølvi gjester fra Saudi Arabia, Italia, Island, Nederland, Tyskland, Sveits, Østerrike og mange andre land på fyret sitt. I tillegg til turister om sommeren og lokale gjester arrangeres det kurs, sang og forteller-helger, kreative-helger og utleie til den som ønsker et sted ved havet.

NÅR KJÆRLIGHETEN KALLER

Sølvi Hopland fant kjærligheten 42 år gammel og giftet seg med Heinz, som var fyr turist fra Sveits.Han besøkte søsteren som jobbet på fyret et par somre. Da Heinz kom på et lengre opphold sa det klikk hos begge to. Fem år fikk de sammen og to barn. På selveste fem års bryllupsdagen ble mannen begravet og det yngste barnet var da bare 11mnd.

– Jeg husker jeg sa til mannen min rett før han døde. Jeg vet ikke om jeg kan synge igjen, eller om jeg orker å drive fyret.

Men Sølvi fortsatte. Hun kjente at hun måtte gjøre noe som hun ble glad av og fyret gjorde henne glad.

– Det var jo også mye av mannen min der og jeg tenkte det ville være godt for barna å vite at her var pappa, dette har han snekra. Jeg tror det hadde blitt enda en sorg om jeg hadde gitt meg på det.

Kjærligheten fikk ikke mange år, men Sølvi minnes noe underlig som skjedde kort tid før hun møtte Heinz. Det var et kort hun leste på en butikk

– Det sto slik “Når kjærligheten kaller så følg dens veier, selv om de kan være vanskelige og bratte” Jeg ante jo ingen ting om det som lå foran. Men om jeg kunne valgt om igjen hadde jeg gjort det samme, sier Sølvi ettertenksomt.

I dag er det minnene som lever, om ektemannen som lagde middag, snekra, markedsførte, tok seg av regnskapet, ja gjorde det meste. Det var en glanstid for firmaet, sier Sølvi og ser ut vinduet.

– Det er tyngre nå og jeg ser ikke noen mening, men Gud skaper noe ut av det. Jeg ble venn med sangene mine igjen og har laget en trøsteplate med enda mer tyngde enn før.

På spørsmål om det er blitt slik hun drømte om tenker Sølvi seg om et øyeblikk.

– Ja, men her er mer potensiale. Jeg drømmer blant annet om å ha mer skapende mennesker her. Kanskje noen som vil hjelpe til mot å få låne stedet om vinteren. Sølvi er åpen for nye tanker.

Kanskje er fyrprosjektet til Sølvi Helen Hopland Aemmer noe hun ikke blir ferdig med, kanskje er det ikke barndommens rike som ble gjenskapt, men noe som må gjenskapes og gjenskapes, iallfall om det skal fortsette å lyse i vinduene på Ulvesund fyr og være et lyspunkt for mennesker på reise i årene fremover.


Takk for at du leser i nettmagasinet VÅG. Dersom du ikke allerede får en GRATIS artikkel rett i din innboks hver måned så kan du enkelt legge igjen navn og epost i skjemaet her så sender jeg deg inspirasjon og artikler straks det er noe nytt. 

Legg inn en kommentar