Jemima Ooi (28) har sett geriljasoldater bøye kne for Gud og blitt truet på livet med pistol. Flere måneder i året jobber hun med å hjelpe prostituerte og ex-barnesoldater i et av verdens mest konfliktherjede land, Kongo, men redd er hun ikke.

Jemima i en flyktningeleir i Kenya. Foto: privat.

Første gangen jeg møter den smilende 28 åringen er på et bedehus i Tønsberg. Jemima bor hos venner som hun møtte på disippeltreningsskole (DTS)  i regi av Ungdom i oppdrag på Hawaii noen år tidligere. Den unge kvinnen rører dypt i hjertene hos tilhørerne med det ærlige og enkle budskapet om at det å kjenne seg elsket er fundamentet for et radikalt og modig liv.

Jemima, som kalles Jem, smiler fra første setning. Kulden utenfor, en kald februardag, står i kontrast til det varme smilet fra Singapore.

Frykt, hmm, Jem tenker litt.

– Jeg kan selvfølgelig kjenne på frykt, men jeg er ikke redd for å dø. I den første tiden til den kristne menigheten var det å dø en del av det å følge troen og Kristus. Vi er blitt så trygge i vår del av verden, og tror at bare Gud elsker meg så går alt bra. Ikke nødvendigvis, mener Jem. – Mange vokser opp med en teologi i dag som gjør at vi tror vi kan  beholde alt, slik er det ikke, mener hun.

– Når jeg kjenner på frykt, så velger jeg å ikke la den gripe tak i meg. Jeg minner meg selv om Guds kontrakt for min neste fase i livet, og at ingen tar meg herfra uten Hans tillatelse. Hun er klar over at mange kan tenke annerledes om dette, også kristne. Hennes oppskrift for en modig tro handler ikke om hvorvidt man er modig, føler seg modig, eller prøve å være modig, men å tillate seg å erfare Guds betingelsesløse kjærlighet, hver dag.

– Jeg opplever meg ikke modig, men elsket. Når jeg kjenner meg elsket og trygg, og går dit Han ber meg om er jeg overbevist om at han er rett ved min side. Det skaper mot, sier eventyrmisjonæren Jem.

Mot kommer av å tillate seg å erfare Guds betingelsesløse kjærlighet, hver dag. Jem.

 

 

SOM ET EVENTYR.

Lek med barn. Foto: Privat.

På mange måter lever Jemima en eventyrers liv, radikalt og modig, men med troen i kofferten og Jesus som reisepartner. Slik drar hun verden rundt, på konferanser, besøker kirker, bygger skoler og arbeidsplasser, i Kongo, i Kenya, i India, og hjelper undergrunnskirken i Asia. Da jeg møtte henne i Norge var det første som slo meg at dette var en yngre utgave av Heidi Baker, som driver et radikalt arbeid gjennom Iris ministries i Mozambique. Jem ler, for hun hadde aldri hørt om Heidi Baker før noen profeterte over henne at Gud kom til å bringe henne til flyktningene, til krigen, som Heidi Baker.

– Det har jo stemt og senere studerte jeg hos Heid Baker i Mozambique, smiler hun. Det var også der jeg fikk et av de andre profetiske tegnene om at det var Kongo som skulle bli min hjertesak.

Jem forteller ivrig.

– Jeg leste noe, mens jeg var i Mozambique, om at antall mennesker som dør i Kongo er like mange som summen av døde i mange kriger i verden. “Doesn´t anyone care” stod det til slutt. Da brast jeg i gråt.

Jem vokste opp i en kristen familie, var aldri et skolelys, ifølge henne selv, men opplevde å lære av Gud, helt konkret. Hun forteller at hun og Gud gikk gatelangs i flere timer, nesten hver dag over en lang periode, som ungdom. Å høre hans røst og se mirakler ble etterhvert hverdagslig for Jem.

-Jeg snakket med ham om absolutt alt. Han oppmuntret meg og lærte meg hvordan jeg skulle skrive en essay på universitetet, hvordan jeg skulle studere og hva jeg skulle si i klassen. Jeg ble en av de beste studentene, og det var en gang jeg sa til Gud, jukser vi nå, du og jeg? Jem ler godt.

-Vi opplevde sprø ting sammen Gud og jeg. Jeg lærte om helbredelse ved å trene på trærne. Jeg la hendene på grener som ikke hadde liv i seg og jeg så dem blomstre dager senere. En gang ba Gud meg om å synge liv i en gatelampe uten lys. Lyspæren hadde sloknet. Heldigvis var det ingen andre rundt meg, og jeg talte lys i lampen. Det høres nok rart ut, men for meg var det som å lære Gud å kjenne som et barn, sier Jem. For den unge jenta var det stort å få vandre med universets Gud, og hun opplevde at Han ønsket det.

– Til og med dyrene merket at det var noe spesielt med disse kveldsturene. De begynte å følge etter meg og de la seg ved siden av meg når jeg satt meg ned på en benk. Jeg tror de merket at deres skaper var der sammen med oss. Det høres nesten ut som et eventyr for en frostig nordboer og Jem skjønner det.

– Når vi begrenser Gud til hva vi kan se eller forstå, da skaper vi ham i vårt bilde, det er som å prøve å få en elefant inn i en kopp, det går ikke. Likevel forstår Jem at dette kan være vanskelig å gripe for noen. Men for henne er det viktig å fortelle hva Gud gjør, hverken mer eller mindre. Sannheten er viktig for Jem Ooi, og der er mange tunge øyeblikk i arbeidet forteller hun.

– Vi gråter oss ofte i søvn, og roper til Gud. Disse spesielle hendelsene og erfaringene får meg til å fortsette, sier hun, som den kvelden jeg sang liv i gatelampen og jeg hørte Gud si: Jem, vi skal dra mange steder sammen, og vi skal lyse opp verden.

“THE HEART OF DARKNESS”

På jobb i et krigsområde. Foto: Sarah Shreves Photography
På jobb i et krigsområde.
Foto: Sarah Shreves Photography

Når Jem reiser til Kongo flyr hun ikke direkte inn, det er for farlig. Veien går via Rwanda, deretter en busstur på 4 timer.

– Vi sitter tettpakket som kyllinger på bussen, det er varmt. Vi planlegger alltid å komme til grensen rett før stengetid, slik at grensekontrollen skal gå enklere. På den andre siden møtes hun av lokale arbeidere og krysningen av grensen er som å krysse mellom to tidsepoker, eller to verdener, enda det er to afrikanske naboland, sier hun.

– I Rwanda finnes der et system og ok veier. I Kongo er det svært annerledes, støvete, intenst og en annen atmosfære, ifølge 28 åringen fra Singapore. Det er også farlig å gå ut om kvelden og sjansen for å bli voldtatt er stor, hevder hun. Likevel føler hun seg trygg.

– Jeg erfarer så mye med Gud, klare beskjeder, beskyttelse, overnaturlige ting, og jeg opplever at jeg ikke får mer enn jeg kan bære og vet at jeg er på rett plass. Hun forteller om et syn hun fikk som en del av det profetiske budskapet om at hun kom til å dra ut til de nødlidende i verden.

– Jeg var på et bønnemøte og var så berørt av Gud at jeg ikke kunne snakke, men jeg fikk et syn. Gud vise meg livet mitt i tre steg.  Han pekte på et mørkt sted på jordkloden og sa at han ville sende meg til “The heart of darkness.” I drømmen så Jem en hest, som ble til en løve og løven til et barn. Hun skjønte at hun måtte inn i dette mørke området som et barn.

– Jeg gikk mot soldatene, som var sinte. Da brølte løven og soldatene tok av seg hjelmene. Det var da jeg så det, det var barn, barnesoldater. Og Gud sa: Jeg vil du skal rehabilitere barnesoldater.  Senere leste jeg igjen noe om Kongo, og ordene jeg hadde lest før “Doesn´t anybody care?” Jeg grein i to timer, sier Jem, sterkt berørt.

– Jeg kan bli den største general, med den mektigste arme og gå modig inn i en krigssone, men det er ingenting, sammenlignet med å gi inn som Hans barn. For når jeg gjør det forstår jeg at hele himmelen bøyer seg for hans små og jeg vet at jeg er viktig i hans øyne. Han sover eller slumrer aldri. Som et interessant poeng, legger Jem til at hun lenge etter sin ankomst til Kongo fikk vite at “The heart of darkness” var et navn brukt på dette krigsherjede landet, hentet fra romanen med samme navn.

SOM EDISONS LAMPE.

Vetting vår "Mama" som skjærer ved for å forberede et måltid med bønner prepare a feast of beans og "Ugali" - laget av maismel. Foto: Sarah Shreves Photography
Vertinnen vår «Mama» som skjærer ved for å forberede et måltid med bønner og «Ugali» – laget av maismel. Foto: Sarah Shreves Photography.

Jem tror Gud legger ned i oss drømmer og kall for å gjøre Hans hensikt på jord og fylle behov som han ser. På samme måte som Edison fant opp glødelampen fordi han så et behov for å lyse opp mørket, tenker Jem.

– Jeg tror han plantet en drøm i meg, som skulle vekkes når tiden var inne. For meg var det barnesoldater og prostituerte i en mørk flekk på jorden, for deg er det noe annet, sier hun med varme i stemmen. Jem minner om at vi er skapt i Guds bilde og er en virkeliggjøring av Guds drøm, plassert i en menneskekropp. Spørsmålet er hvorvidt vi forfølger den drømmen dypt inni oss. Der inne tror Jem det ligger en dyp lengt, en lengt etter å leve for en høyere hensikt, noe utenfor en selv.

– Vi ble skapt av kjærlighet til å elske. Når vi skjønner det og bringer denne kjærligheten videre, da først lever vi, sier Jem Ooi, 28 år og misjonær i Kongos jungel.

TRE TIPS FRA JEMIMA.

For deg som vil følge drømmen og kallet og leve et modig liv.

1.Vit at du er dypt elsket og ikke alene.

Når jeg skulle til min første skoledag husker jeg hvor nervøs jeg var. Jeg ante ikke hva fremtiden ville bringe og det var skremmende med så mange fremmede mennesker rundt meg. Men så fikk jeg øye på pappaen min ute i gangen, som ga meg et lite vink. Plutselig var alt ok.  Gud er også slik, han er der sammen med deg. Bare se etter hans vink.

2. Stol på Ham og hans evner.

Jeg føler meg ofte ute av stand til å gjøre oppgavene som Gud ber meg om. Jeg kan ikke kaste ut demoner uten ham, jeg kan ikke lege syke uten ham. Jeg kan ha alt av verdens goder og penger, men likevel være ute av stand til å lege et forlatt barn sitt hjerte. Men sammen med han kan du gjøre alt ( Filip. 4, 13). Klarer du å virkeliggjøre drømmen din alene, er det ikke sikkert den er fra Gud.

3. Tal liv i dine gudgitte drømmer. 

Snakk om drømmene dine til de som er glad i deg og minn deg selv på hvordan Gud skapte verden med sitt ord. Når vi står sammen med Den hellige ånd og taler det Han viser oss, blir ordene en virkelig verden som vi kan tre inn i. Ikke vær redd for å gjøre feil. Det sårer bare stoltheten din, og den tåler en ripe.

JEMIMA jobber for misjonsorganisasjonen “Justice Rising.” (http://www.justicerising.org/our-work/). De arbeider med å gjenreise krigsherjede samfunn, gjennom rehabilitering av barnesoldater, traumearbeid, disippeltrening og arbeid blant flyktninger.


FÅ GRATIS ARTIKKEL HVER MÅNED. Dersom du ikke allerede får en GRATIS artikkel rett i din innboks hver måned så kan du enkelt legge igjen navn og epost i skjemaet her så sender jeg deg inspirasjon og artikler straks det er noe nytt.

Vil du gi en gave til Våg? Det gjør det mulig å skrive flere historier om hva Gud gjør i denne tid gjennom mennesker som er modige og går på den drømmen han har gitt dem. Vipps til 123652.

Legg inn en kommentar