Blondinen med kjappe replikker, falske øyevipper og med det mystiske mellomnavnet Nabintu er en eksotisk figur i den norske samfunnsdebatten. Hun utfordrer og provoserer med sine kronikker og bøker, men å være direkte og frempå er ikke et mål i seg selv.

– Jeg foretrekker kvaliteter som ekthet, sannhet, ærlighet, lojalitet. Men vi trenger selvsagt ulike mennesketyper med ulike, positive kvaliteter. Det viktige er at hver og en er ærlig mot seg selv og bruker livet til å dyrke frem det gode i tilværelsen, sier hun. For Hanne Nabintu Herland har dette betydd bøker, kronikker og Tv serier, og det er ikke til å komme bort ifra at hun mener noe om om det meste og ofte motsatt av de fleste. Temaene strekker seg fra porno og feminisme til sosialisme og avkristning, men hun tar gjerne et intervju om mot og det å utfordre kvinner til å leve modig.


HANNE NABINTU HERLAND, 50 år.

Kjent for: Herland Rapporten, kronikker, forfatterskap og Tv program.

Familiestatus: Gift.

Utdanning: Religionsviter.

Oppvekst: Congo, Kenya, Rwanda. (Foreldrene var akademikere som jobbet for UNESCO, periodevis misjonærer, og drev eget flyselskap.)

Kom til Norge: 19 år gammel, har siden bodd i både Sør Amerika, Midtøsten og reist mye i Asia.

Noen boktitler: «Alarm», «Respekt», og «Ny vind over Norge» der Herland var redaktør.


 

PRESSEhannenabintuherlandDSC4317 - Kopi
Foto: Paul Bernhard.

LAR SEG IKKE DIKTERE.

Herland er en opptatt kvinne og tilbringer mye av tiden i utlandet. I år kommer religionsviteren med bok på det amerikanske markedet, og en annen bok, som hun definerer som en sprengkraftig bok om Midtøsten, kommer ut i Norge. Tv serier selges til utlandet og ny dokumentar er på gang. På telefon fra Midtøsten får vi intervjuet damen som Odd Nedrum valgte til å skrive forord til sin bok “Crime and refuge”, og grunnen til at Herland fikk oppdraget skal visstnok være at hun hadde mot som en mann! Men synes egentlig Hanne at den norske mannen har så mye mot?

– Bildet er sammensatt, det feministiske idealet er at mannen skal være «myk og kvinnelig», men norske menn er i realiteten både innovative og individualistiske, mener hun. Når det gjelder Hannes eget mot tror hun holdninger hun fikk med seg i oppveksten har vært viktige.

– Jeg har nok bestandig vært selvstendig, men lærte også denne holdningen fra min egen mor. Jeg ville ikke leve et liv der andre skulle diktere hva jeg skulle tenke. Jeg ville tidlig bestemme selv hvilke verdier, holdninger og livsgleder som mitt liv skulle inneholde. Verden under janteloven fremstår utålelig kjedelig for meg og jeg har bestandig vært en opprører som motsetter meg det sosialistiske gruppepresset. I følge Hanne er Norge svært gjennomsyret av nettopp et sosialistisk gruppe- og konformitetspress. Det er ikke rart vi blir deprimerte, mener hun og slår mer enn ett slag for oppgjøret med janteloven.

– Selvsagt er vi noe! Selvsagt bør vi glede oss over livet, utforske det og tro at vi kan klare å overvinne hindringer, sier 50 – åringen.

Verden under janteloven fremstår utålelig kjedelig for meg

Hanne har vokst opp på det afrikanske kontinent, deler av tiden i et militærdiktatur. Hun fikk navnet Nabintu «Rikdom for den som eier henne» av en afrikansk høvding som var venn med foreldrene. Hun har opplevd flystyrt med småfly, hatt en pistolmunning rettet mot seg og vært i flere livsfarlige hendelser. En oppvekst med opplevelser litt utenom det vanlige, men fryktløs ?, Tja, både ja og nei.

– Frykt kan være en sunn reaksjon som beskytter deg mot fare og det er en riktig frykt å ha. Den destruktive frykten, derimot, den som hemmer den positive livsutfoldelsen og setter stengsler for det gode liv er ikke noe å samle på. På dette punktet har jeg nok en slags fryktløshet for hva andre mener om meg. Hanne lever det hun preker, også hjemme, ifølge henne selv.

– Ja, jeg er nok like tydelig hjemme, vi har en slags italiensk familieramme med langbord og middager som varer til langt over midnatt, preget av filosofiske samtaler og tydelig engasjement både fra barn og voksne. Jeg har vært veldig bevisst på å forme barna til å bli tydelige personer som evner å kommunisere med andre, være empatiske og ærlige og være minst mulig preget av janteloven. Medieoppmerksomheten har familien vendt seg til, som et biprodukt de helst ikke snakker så mye om. Hanne verner godt om sine, og med god grunn, forstår vi. Hun snakker heller om sine meninger enn om Hanne, men litt åpner hun opp. Matlaging for eksempel er en av hennes store hobbyer.

– Jeg elsker å lage mat! og vi har gjerne store middagsselskaper hjemme sammen med venner fra hele verden. Hanne ramser opp; russiske, ukrainere, grekere, amerikanere og briter. Når hun forteller har vi ingen problemer med å se for oss dette filosofiske matgildet med høylytte  samtaler, bugnende matbord og høye stettglass.

SNILLHETSKULTUREN.

Foto: Privat.
Foto: Privat.

Hanne Nabintu Herland ble kristen i 12 års alderen, er tilknyttet statskirken, men går ofte i ortodokse og katolske sammenhenger når hun er i utlandet. For henne er verden en spektakulær fargepalett .

– Jeg har vanskelig med å forstå at noen kan tro at det ikke finnes en skaper, sier hun. Samtidig som troen er sterk utfordrer hun  gjerne til et oppgjør med religiøsitet og snillhetskultur, og utfordrer gjerne kvinner til å våge mer.

– Jeg tror det er de små daglige valgene som bringer deg dit du vil. Stans en samtale der andre baktales, fremhev noe positivt om andre på jobben, skryt av noen, ta den utdannelsen du egentlig ville, vær litt mer ærlig enn du har vært før og ta tak i det du kjenner skurrer. Hun mener kristne bør spørre seg selv om en tekkes det kristenkulturelle.

– Absolutt, for gjør vi det, er vi ufrie. Jeg mener kvinner har all grunn til å være stolte. Kristus skapte frie kvinner, men postpietismen har svekket kvinnesynet innad i kristne sammenhenger, mener hun. Herland mener også at kristne kvinner bør bli langt tøffere.

– Jeg utfordre også denne snillhetskulturen. Den hemmer oss og gjør oss svakere,  og vi blir dermed lettere å overkjøre. Herland mener Jesus eksempel handler mer om at vi skal være ekte, ærlige og rettferdige og tror en ren kristentro produserer sterke, rause, frie kvinner og menn som vil være synlige i historien.

– Vi må våge å si hva vi mener, sier hun, og peker på Jesus som en som absolutt våget å si ifra.

– Han raslet med sablene, kalte de skriftlærde for hyklere og tok ramsalte oppgjør med de religiøse vrangforestillingene i sin samtid. Herland blir sterkt engasjert når hun kommer inn på dette temaet og mener målet for kristne kvinner bør være å bli sterke og tydelige, utadrettede og livsfriske, fulle av drømmer og virkeliggjøre disse slik at troen kan styrke mange flere i Norge.

MYE LARM OG FALSKE VIPPER.

Herland er ikke bare utypisk norsk i sine uttalelser, hun er også ganske utypisk i sin fremtreden i media, og på bilder minner hun mer om en fotomodell enn en konservativ kristen verdiforkjemper. Og hun forsikrer om at dette ikke er en rolle eller et medietriks.

– Mitt utseende er det jo Vårherre som har gitt meg, men i Norge har det vært et feministisk ideal at kvinner ikke skal pynte seg, hevder hun. Dette står i sterk kontrast til hvordan verden fungerer internasjonalt, der damer ofte virker mer stolte over sin femininitet. Jeg har vokst opp i afrikansk og amerikansk kultur, og bærer nok preg av å være «en utlending» i så måte. Hanne  ler godt og bekrefter at hun også har falske vipper.

– Ja, haha, det lærte jeg i Sør Amerika! Vi har så mange vrangforestillinger om hvordan «det er lov til å være», mener Herland og trekker også her frem bibelske eksempler.

– Sara for eksempel, hun hadde så mye smykker at de måtte lesse det inn i tunge kister. Hun er en av troens store forbilder og mannen hennes, Abraham, var Midtøstens rikeste mann.

Herland har skapt mye larm, overskrifter  som “Hvor mye tid og krefter skal vi bruke på Hanne Nabintu Herland” kan man finne i aviskommentarer, og når man leser og hører hennes engasjement kan man få inntrykk av at Hanne er imot det meste i lille Norge.

– Vi lever i et ekstremt venstrevridd land og jeg har nok en tendens til å fremme poeng som andre ikke trekker frem, sier hun. Hun mener også media, svært ofte, tenker i takt i Norge.

– Jeg ønsker å få frem andre sider av saken, men da kan enkelte bli sinte, hevder hun. Herland har flere erfaringer med at journalister hevder hun har sagt ting hun aldri har sagt, slik som: «Norske barn er noen troll» «Kvinnen skal alltid adlyde mannen» eller «Norske kvinner fortjener å bli voldtatt». Slikt sludder har jeg selvsagt aldri sagt, og dermed setter hun punktum for samtalen.


Foto: Paul Bernhard
Foto: Paul Bernhard

 

Hannes tre tips for å våge mer:

  1. Tenk igjennom hva du egentlig vil med livet ditt. Hva er dine beste egenskaper? Hvilke kvaliteter ønsker du skal prege livet ditt? Vi har få dager på jorden, det er viktig å være bevisst sine livsvalg ettersom disse vil prege alt du gjør.
  2. Ta små skritt i riktig retning mot målet du vil nå. Gjør små endringer og bli gradvis sterkere. Aldri forakt den forsiktige begynnelsen. Små endringer gir store resultater over tid!
  3. Ikke la andre presse deg, men følg ditt eget hjerte. Ta tid til refleksjon og meditasjon. Målet er at vi skal være forskjellige, ha forskjellige roller. Gå mot ditt eget mål og la deg inspirere til å bety noe positivt for andre og i samfunnet.

 

 


FÅ GRATIS ARTIKKEL HVER MÅNED. Dersom du ikke allerede får en GRATIS artikkel rett i din innboks hver måned så kan du enkelt legge igjen navn og epost i skjemaet her så sender jeg deg inspirasjon og artikler straks det er noe nytt.

Vil du gi en gave til Våg? Det gjør det mulig å skrive flere historier om hva Gud gjør i denne tid gjennom mennesker som er modige og går på den drømmen han har gitt dem. Vipps til 123652.

Legg inn en kommentar