Jeg tror ikke jeg er alene om å bære på en smerte. Faktisk, så tror jeg mange av oss bærer på ulike typer sorg.

Min er av en slik art at jeg kan kople den ut i perioder, og den varierer fra tid til annen. I et øyeblikk kan den være lammende, andre ganger vendes den til glede. Det skal bare en liten endring til, så bobler det inni meg. Min sorg kan på sikt forsvinne, det håpet lever jeg i, mens for andre vil den aldri helt det. Vi bærer sorger ulikt og for noen er sorgen permanent.

Jeg tenker at sorgen vi bærer er og blir en del av vår historie, og denne historien trenger noen å høre. Kanskje din historie kan trøste, kanskje den kan gi håp, kanskje den kan lette en annens hjerte for en liten stund, kanskje den kan fri noen fra ensomheten ved å bære sin sorg alene, kanskje kan den åpenbare helt nytt landskap. Kanskje henter den frem dybder og høyder du ikke visste fantes, og kanskje skapes det en dag nytt liv av denne sorgen.

For tre år siden var sorgen jeg bar på så lammende at den satt meg ut av funksjon. Men så fikk jeg se, via coaching, at det beste jeg kunne gjøre for meg selv, mine nærmeste og verden forøvrig var å komme igang igjen. Det å gripe eget liv, følge sine drømmer og sin hensikt er den beste gaven jeg kan gi videre. Jeg gjør det ikke med samme kraft som uten denne smerten, heller ikke med like stort smil, men sorgen jeg bærer nå gjør at jeg en dag smiler større og virker med mer kraft enn jeg hadde gjort uten denne smerten.

Det er også påskens budskap. Disiplene ville helst slippe smerten og sorgen ved å miste sin kjære mester. Men ved å miste ham fikk de ham, ved å miste ham fikk de større kraft, ved å miste ham fikk de større glede, og verden fikk del i det største budskap noen gang fortalt.

Ønsker deg med dette en riktig god påske, en fredfull høytid med påfyll av ulike slag, tid med dine, fred og ro. Hilsen Tone.

Legg inn en kommentar