Jeg ser

Å se kan være å oppdage noe eller la andre oppfatte at jeg ser.

Jeg husker en hendelse fra mange år tilbake.Vår yngste sønn var nettopp fylt 4 år. Det var sommer og jeg skulle passe på min niese noen dager. Mammaen hennes leverte henne og vi var opptatt med å kommunisere med hverandre. Det var sikkert både viktig og nyttig. Jeg skulle jo tross alt ta godt vare på hennes eneste barn.

Hvor lenge vi satt i hagen er jeg usikker på, men vi holdt øye med at barna klarte seg greit. Men ofte kom min sønn og ropte: Kom mamma… kom å se…! 

Han befant seg på nederste del av det lille byggefeltet vi bor på. En blindvei og veldig stille. Alle som bor her har små barn og kjører forsiktig. De store barna tar vare på de små i sommerferien.

Hver gang han ropte var han i gårdsplassen vår like nedenfor hagen. Det var en hekk imellom oss slik at man må forflytte seg fra hagen og ned til gårdsplassen om man vil se detaljer. Jeg hørte han rope flere ganger. Jeg svarte hver gang: Ja, jeg kommer snart! Jeg ventet helt til min svigerinne dro videre og lot datteren være igjen hos meg.

Mamma kom å se! hører jeg igjen. Denne gang tar jeg med niesen min og går ned til veien. Her møtes jeg av en gutt med et stort smil, som setter seg på sykkelen til storebroren sin og utroper: Jeg kan sykle! 

Jeg kjenner på gleden hans over å vise meg hvor flink han er og kjenner samtidig på sorgen min over hvor lenge jeg lot han vente. En bragd, et mål er oppnådd og så måtte han vente i flere timer for å få vise meg det.

Tankene mine går til mange som ikke blir sett. Min lille gutt ventet på meg i noen timer, men mange venter kanskje hele livet på å bli sett.

Bibelen taler om å se, være tilstede og tilkjennegi. Gud så oss, da vi var skapt, han velsignet oss og overgav alt det skapte til oss. Trellkvinnen Hagar i 1.mos. 16. var i en fortvilet situasjon da Gud så henne. Vi er jo frie mennesker med Jesus i hjertet, likevel er vi treller under svært mange lover. Noen er skrevet for å beskytte oss, andre er kulturelle, uskrevne og hindrer oss i å våge. Det er opp til oss å vise at vi ser menneskene rundt oss.

Er Gud for oss, hvem kan da være mot oss?

Jeg tror at ved å se andre, anerkjenne, oppmuntre og vise at jeg bryr meg, kan gi mennesker mot til å våge.

Ser jeg de som er mine nærmeste ?

Hvem trenger jeg å se i dag?

Hvem og hva ser du?

More from Solveig Lohne Ørum Read More

2 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *