Når livet slår deg i bakken.

Anne Taraldsen og ektemannen Tormod var midt i livet og hadde bygget på en felles visjon, så skjer det, helt plutselig. Tormod faller om, og to timer senere er han død. Hjertestans. Anne sitter alene igjen med visjonen og ansvaret for tre ungdommer.

Coachen, sosionomen og gründeren har i tillegg til å bygge opp “Mulighetenes hus”, nylig etablert firmaet “Lysglimt AS”. Hele sitt voksne liv har det å hjelpe andre vært sentralt for Anne Taraldsen ( 49). Hun har alltid hatt hjerte for mennesker. Hvordan er det da når ens eget liv raser sammen?

Foto: Mulighetenes hus.
Foto: Mulighetenes hus.

– Det ble veldig vanskelig. Jeg husker jeg var mye sint. Vi hadde det så godt, Tormod og jeg, og vi var sammen om oppdraget “Mulighetenes hus”, selv om det var jeg som fikk visjonen mange år tidligere. Men kort tid etter at jeg mistet Tormod fikk jeg en opplevelse av at Gud sa til meg: Anne, nå er det tid for å falle i mitt sikkerhetsnett. Jeg tror Gud ville la meg kjenne at jeg ikke trengte å være sterk, og at det var greit at dette tok tid. Anne fikk hjelpt til å akseptere at hun ikke kunne få svar på alle spørsmål på denne siden av evigheten.

– Jeg klarte etterhvert å bli trygg på at Gud ville være med meg, også gjennom dødsskyggens dal.

Et lite rødt hus.

Jeg møter den blide Sørlandskvinnen på kafe i Kristiansand. Vi spiser et skikkelig måltid norsk bondekost, på kafeen “Bønder i byen”. Anne begynner historien noen år tilbake. I 2000 dro hele familien Taraldsen på bibelskole. De tre barna var da 3, 7 og 9 år gamle. På denne tiden opplevde Anne at hun fikk leve tettere på Gud, og det resulterte i at hun våget mer.

Foto: Tone Dalhaug.
Foto: Tone Dalhaug.

– Jeg fikk på en måte et nytt Gudsbilde. Det er viktig å ha dette på plass. Å forstå at Gud er god, at han har en plan, legger drømmer ned i oss og at vi er elsket og verdige. Da dette var på plass opplevde jeg at Gud lokket meg stadig videre og la drømmer ned i meg. Anne minnes at hun i denne perioden fikk et konkret kall som hun måtte ta på alvor.

– Det var på Kjeller, utenfor Oslo. Vi besøkte et senter som het “Mercy House”, hvor mennesker kan få oppfølging når livet er vanskelig. Der opplevde jeg at Gud talte direkte til meg og sa: Dette Anne, skal du gjøre. På den tiden var Anne legesekretær og hun følte hun skulle ta mer utdanning. Hun trengte mer faglig tyngde i det hun skulle inn i. Noen år senere var hun ferdig utdannet sosionom, og en dag så Tormod, ektemannen, et lite rødt hus.

– Her tror jeg vi skal være Anne. Og slik ble det. Første fase i mulighetens hus ble i det lille røde huset. Det begynte enkelt og vi fikk en mengde gaver. Tormod jobbet i barnevernet parallellt og vi bygde dette sammen. Anne tar en pause og kikker ut vinduet fra kafeen.

– Det var fryktelig vondt å miste Tormod, så brått og altfor tidlig. Likevel, med god hjelp, samtaler, venninner, mentorer, så klarte jeg å kjenne på at Tormod hadde fullført løpet, og jeg var takknemlig for at barna visste hvordan det var å ha en god pappa. Det er jo underlig at Tormod og jeg i grunn var ferdige med prosjektet “Mulighetenes hus” da han døde. Ganske kort tid etter hans død kjente jeg at det var tid for noe nytt.

Mysteriet Gud.

I en mellomfase hvor Anne ikke helt kunne se veien videre, kjente hun at hun skulle gi videre lederskapet for “Mulighetens hus” til et nytt par. Med kun en enkepensjon tok hun steget.

–  Jeg visste at min og Tormod sin jobb var fullført der, men som jeg kom frem til i en samtale med min mentor så var ikke mitt oppdrag fullført. Det var dette og troen på at Gud hadde en plan for meg og mine som holdt meg oppe. Gradvis opplevde jeg at Gud ledet meg inn i noe nytt, og jeg så ledelsen så sterkt, at det ga meg lyst og tro på fremtiden. Anne som alltid har vært den som trøstet andre og ga håp hadde nå stort behov for å se håpet selv. På den ene siden hadde hun alle spørsmålene og forstod ikke, på den andre siden kjente hun seg så tydelig ledet og tatt vare på.

– Det er på en måte mysteriet Gud, jeg kan ikke forstå hvorfor Tormod måtte dra så tidlig, samtidig ga overbevisningen om at jeg ikke hadde fullført ennå meg god energi til å fortsette.

I ett års tid levde Anne på et minimum av inntekt, hun ante ikke veien videre, men erfaringen fra tidligere sa henne at hun skulle hvile og bruke tiden godt.

– Jeg minnes jo at det forrige kallet bar jeg på i 10 år før det ble konkret, og Gud forberedte meg i denne tiden, både med mer utdanning og åndelig sett. Det er en oppmuntring som sosionomen, coachen og gründeren vil gi videre. Ikke stress om det tar tid, men bruk tiden godt.

– Jeg visste nok at der var noe mer, men det var først nå at jeg virkelig kjente det. Og der kom erfaringen min inn, jeg bare gikk på det lille jeg så. Jeg tror også at når det er noe som ikke slipper taket i deg over tid, så er det Gud som vil si noe, hvil i det, ta små steg og bruk ventetiden godt, sier Anna Taraldsen.

Ny lykke

Coachen og gründeren har sakte, men sikkert begynt å kjenne på livsgleden igjen. Hun følte seg kledd naken en tid, både følelsesmessig, økonomisk og med tanke på å våge og kjenne på lykke.

IMG_1168
Foto: Mulighetenes hus.

– Jeg kjenner meg faktisk klar til å våge og drømme igjen og jeg tror jeg skal få oppleve lykken igjen, smiler hun. Vi drikker te og smaker på desserten. Anne  synes det smaker fortreffelig. Fremtiden ser lys ut. Firmaet Lysglimt ble etablert i fjor sommer og hun har fått støtte fra uventet hold. Økonomien og lokaler har blitt gitt henne. Hun ser det som mirakler og kjenner seg takknemlig og enda mer avhengig av Gud. Tiden fremover blir blant annet viet til å trene ledere i kirker og menigheter.

– Det er ensomt å være ledere i slike posisjoner, mener Anne Taraldsen og hun tror det trengs coacher og mentorer inn i kirkelandskapet, slik at ledere holder ut. Gud vil at vi skal holde ut, sier hun ettertenksomt. Og det er hun selv et eksempel på når hun våger å reise seg igjen og gå videre.

– Jeg kjenner livsgleden er kommet tilbake. Livet hadde kanskje vært enklere med en vanlig jobb oppi alt som har skjedd, men det å leve for og bruke de gavene Gud har gitt oss, det ville jeg ikke byttet bort. Det finnes vel ikke noe dypere enn det, sier hun og tar siste skjeen med dessert. Anne påpeker at selv om hennes vei ble gründerlivet, føler hun seg ikke som en gründer i det hele tatt. Jeg liker nemlig forutsigbarhet, og jeg tenker at gründere er mer fri fra nettopp det, men Gud bruker hvem han vil til det han vil, smiler coachen og gründeren fra Vennesla.

Hvordan orke å reise seg igjen: Annes tre tips.

1. Stol på Gud. Bruk ventetiden og «istandsettelsestiden» godt. Vær mye sammen med Jesus, fyll deg med Guds ord og løfter og la deg bli betjent!

2. Bruk gode «rådgivere» (eks. en sjelesørger/mentor/coach) jevnlig og gi dem tillatelse til å tale inn i livet ditt.

3. Ta ett steg av gangen. Lev «her og nå» fullt ut og forvalt det som Herren til enhver tid «gir deg i hånden» på en god måte.


Liker du det du leser i nettmagasinet VÅG og har lyst til å lese nye historier en gang i måneden? Da kan du bli abonnent. Les mer under fanen abonnement i menyen.

Written By
More from Tone Dalhaug Read More

5 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *